Kunstfilosofi - Om betydningen av Kunst - Søppel eller Perler?
Hvis man har ønske
om bare den minste smule selverkjennelse, trenger man som kunstner å spørre seg dette: Hvorfor ønsker jeg å uttrykke
det jeg uttrykker? Ønsker jeg å bli kvitt eget følelsessøppel fra opplevelser jeg ikke blir ferdig med eller er
kunsten oppløftende og til gavn for omverden? Hvilken nytte har andre av å se de arbeidene jeg velger å stille ut?
Hva ønsker jeg å bidra med i Verden? For meg er kunsten delvis et middel til å skape den fremtiden jeg ønsker meg,
og delvis et uttrykk for en indre, paralell verden som finnes i våre drømmer, lengsler og visjoner. Kunsten er ikke
målet i seg selv men et middel til å nå målet. Jeg ville anse det nærmest som en kriminell handling om jeg skulle
gi andre det følelsesskrotet jeg selv ikke orket å sitte igjen med alene. Egentlig skulle ordet Kunst bare bli brukt
om noe som hadde en høy vanskelighetsgrad. Hvilken betydning har det hva vi omgir oss med til daglig? Etter å ha
besøkt en utstilling med samtidskunst for ikke så lenge siden, stilte jeg meg disse spørsmålene og kom over et sitat
fra Osho, som jeg synes illustrerer veldig godt hva jeg mener med følesessøppel:
"Sinnet er fylt
med skrot! Ikke slik å forstå at du har skrot i tankene dine, mens andre ikke har det.
Sinnet er fylt med skrot, og dersom du stadig gir uttrykk for dette skrotet, kan du fortsette i det uendelige; det
tar aldri slutt. Dette skrotet ernærer seg av seg selv, det er ikke dødt, det er dynamisk. Det vokser og lever sitt
eget liv. Beskjærer du det, vil det skyte nye knopper. At skrotet kommer til overflaten og du gir uttrykk for det,
vil ikke si at du tømmer deg for det. Når du gir uttrykk for det, vil du bli klar over at sinnet du trodde var deg,
og som du har identifisert deg med inntil ganske nylig, ikke er deg. Gir du uttrykk for det, vil du bli klar over
den avgrunnen det er mellom deg og det. Skrotet er fremdeles der, men du er ikke identifisert med det lenger, det
er det hele. Du blir noe annet, du vet at du er noe annet. Det eneste du har å gjøre er dette: ikke forsøk å bekjempe
skrotet, og ikke forsøk å forandre det. Du skal ganske enkelt betrakte det, og husk: DETTE ER IKKE MEG. La dette være
ditt mantra: DETTE ER IKKE MEG. Husk det, og vær årvåken og se hva som skjer. Det skjer straks en endring. Skrotet er
der, men det er ikke lenger en del av deg. Dermed gir du avkall på det."
- OSHO.
Sitatet åpner for et
nytt tema som belyser enda et viktig element i forbindelse med betydningen av kunst. Det gjelder bruken av ordet IKKE.
Sinnet og tankeverden er billedlig, vi tenker i bilder. For å illustrere akkurat hva jeg mener, har jeg lyst til
å invitere deg på et lite tankeeksperiment. Be noen om å lukke øynene og se for seg et isflak
som flyter på vannet med en isbjørn på. (Du ser det vel allerede for deg kan jeg tenke meg :) Så ber du dem se for seg
en isbjørn til, og si deretter: De to isbjørnene danser ikke med hverandre! Hva tror du vedkommende ser? (Hva ser du
for deg?) To isbjørner som står bom stille eller to isbjørner som danser med hverandre? Her kommer det helt tydelig
frem hvordan IKKE egentlig ikke eksisterer i tankesinnet. IKKE er en oppkonstruert negasjon som har fått utstrakt
plass i språket vårt, desverre. Men skal du formidle noe til et dypere lag av tankesinnet, til underbevisstheten og
følelseslivet ditt, og spesielt - og dette er viktig - til BARN eller DYR, er du nødt til å formulere deg positivt.
D.v.s., du må formidle HVA DU ØNSKER, ikke hva du ikke ønsker. Alt vi sier skaper et bilde. Prøv å tegne et bilde av
IKKE GÅ. Det blir veldig innviklet, det enkleste er å tegne SITT. STÅ. VÆR HER HOS MEG. Eller hva det nå er du vil
formidle. Skal du formidle at de to isbjørnene sto stille på et isflak så må du si akkurat det, at de sto helt stille.
Jeg gjentar det: IKKE eksisterer ikke i tankesinnet eller i følelsene! Det er forskjell på IKKE og NEI. Nei er en klar
definisjon, akkurat som STÅ, SITTE eller DANSE!
Derfor: Skal man virkelig ta avstand fra følelsessøppelet, eller skrotet som Osho sier, og heve seg selv mot
noe man heller vil være, blir man nødt til å definere hva man VIL VÆRE. Se heller på det du vil være og si:
DETTE ER MEG. Når du ser på det beste i deg, la heller det bli ditt mantra: DETTE ER MEG. Det blir mye mer presist,
og lettere å oppnå. Kanskje trenger du først å skille skrotet fra som Osho skriver, før du kan få et klart bilde
av hvem du ER, hvem du KAN VÆRE, hvem du VIL VÆRE.
Det er nettop dette som er det sentrale og det jeg ønsker å formidle gjennom min kunst. Det ypperste av hva
jeg / vi kan være. Jeg kan også ha hatt behov for å billedliggjøre mitt følelsessøppel, men det er ikke noe jeg
ønsker å dele med andre. Jeg ønsker kun å skille det ut, for derved å kunne legge det vekk. Hvorfor skulle jeg dyrke
søppelet? Jeg velger å fremheve perlene, jeg vil at perlene skal være mine mantraer, og omgir meg derfor med dem.
For alt i våre omgivelser påvirker oss, enten det er bevisst eller ubevisst. Hva slags
påvirkning ønsker du? Du kan se på en gjenstand eller hva som helst og spørre deg selv: Hva føler jeg? Og vær sikker
på dette: Denne følelsen integreres og blir mer og mer en del av ditt indre liv for hver gang du streifer denne tingen
med blikket. Du trenger ikke en gang se på den til slutt, du har bare lagret rent underbevisst at den er der.
Påvirkningen den har på føleseslivet ditt aktiveres hver gang du beveger deg i rommet. Da er det lett å tenke seg
viktigheten av at tingene vi omgir oss med er oppbyggende.
Til toppen
|
|